FN mener det vil være 9,8 milliarder mennesker i 2050. De fire største utfordringer er tilgang til energi, mat, vann, og klimaendringer. Mange av løsningene vil kunne ligge i havet, men da trenger vi kunnskap. Derfor har FN proklamert Decade of Ocean Science for Sustainable Development (2021-2030).

– Det må en internasjonal dugnad til hvis vi skal nå Seabed2030s ambisiøse mål om å få kartlagt alle havområdene innen 2030 til et langt høyere detaljnivå enn det vi har i dag. Vi ønsker å gå foran ved å mobilisere potensielle bidragsytere som forskningsfartøy, fiskebåter, cruiseskip, seismikk- og andre sjømålingsfartøy. Derfor er det en stor milepæl at Kartverket nå har signert en samarbeidsavtale med Havforskningsinstituttet, som er Norges største rederi for forskningsfartøy, om innsamling av dybdedata, sier internasjonal rådgiver Evert Flier i Kartverkets sjødivisjon.

Torsdag 16. mai signerte Havforskningsinstituttet en samarbeidsavtale med Kartverket som sier at deres forskningsfartøy til enhver tid skal prøve å samle inn dybdedata i dårlig kartlagte farvann til havs. Disse dataene skal gjøres tilgjengelig via Kartverket og den internasjonale hydrografiske organisasjonens (IHO) datasenter for digital batymetri.

– Forskningsfartøy har ofte godt utstyr for bunnkartlegging under 200 meter, og de seiler ofte i områder som er lite kartlagt, sier Flier. Han legger til at Kartverket jobber for å få til en lignende avtale med et norsk seismikkselskap.

Forskningsfartøy høster erfaringer

Havforskningsinstituttet har fire forskningsfartøy i flåten med utstyr som kan samle inn bunndata. Det gjort en del tester på FF «Kronprins Haakon» på vei til og fra Sørishavet.

– Vi er ikke helt i mål ennå. Vi er i ferd med å lære og gjøre oss erfaringer med denne typen datainnsamling, sier rederisjef Per Nieuwejaar ved Havforskningsinstituttet. Nieuwejaar samler så mange instrumentfolk som han kan mønstre til opplæring på FF «G.O. Sars» i november.

Samarbeidsavtalen mellom Kartverket og Havforskningsinstituttet er bevisst skrevet på engelsk, slik at den kan være et eksempel til etterfølgelse for andre land.

– Vi håper at denne avtalen kan gi en snøballeffekt, forklarer Flier.

Støtter Seabed2030 og FNs bærekraftsmål

I tillegg til å være en del av det ambisiøse prosjektet Seabed2030, støtter samarbeidsavtalen også opp under arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål nummer 14 om liv under vann og FNs Decade of Ocean Science for Sustainable Development (2021-2030), samt den internasjonale hydrografiske organisasjonenes (IHO) arbeid med crowd-sourced batymetri.

Prosjektet Seabed2030 er organisert under General Bathymetric Chart of the Oceans (GEBCO), som siden 1903 har laget et globalt verdenskart av havbunnen. Prosjektet har delt verdens havområder i fire regioner:

  1. Arktisk og nordlig del av Stillehavet
  2. Antarktis og sydlige havområder
  3. Sørlig del av Atlanterhavet
  4. Sørlig del av Stillehavet.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Mål 14 (liv under vann) sier at vi skal «Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling».