Hopp til innhold

Rundskriv for Tinglysingen

4.3 Fullmakter fra offentlige myndigheter

(Se også kapittel 3.3 om signatur på vegne av offentlige myndigheter)

Problemstilling nr. 1

Skal statlige forvaltningsorganer dokumentere hvem som har stillingsfullmakt til å undertegne hjemmelsdokumenter på deres vegne? Hvilke organer er "statlige forvaltningsorganer"?

Statlige forvaltningsorganer trenger ikke å fremlegge dokumentasjon for at rett ansatt har undertegnet hjemmelsdokumenter (skjøte/overføring av borettslagsandel) eller andre dokumenter som er sendt til tinglysing. Det forutsettes at forvaltningsorganet har påført dokumentet sitt stempel over underskriften da dette er dokumentasjonen for ansettelsesforholdet. Bakgrunnen for denne praksisen er at forvaltningsorganets stempel gir tilstrekkelig legitimasjon til å foreta tinglysingen. Videre vil hensynet til en effektiv og rask tinglysing tale for en slik praksis.

Spørsmålet er så hvilke organer som faller inn under "statlige forvaltningsorganer". Her må vi skille mellom rene statlige organer og de organer som er skilt ut fra staten av praktiske og økonomiske hensyn.

Rene statlige organer trenger følgelig ikke dokumentere at rett ansatt har undertegnet dokumentet. Eksempler på rene statlige organer er: departementene, direktoratene og andre statlige forvaltningsorganer (for eksempel Forsvarsbygg) som er registrert i grunnboken som STATEN V/.

Videre vil følgende offentlige innretninger falle inn under statlige forvaltningsorganer: Norges vassdrags- og energiverk, Jernbaneverket, Statens vegvesen og liknende.

Vi aksepterer også at Statens Vegvesen v/Regionvegkontorene signerer på vegne av fylkeskommunene og Vegdirektoratet uten at fullmakt fremlegges, da det fremgår av vegloven § 10 at regionvegsjefen disponerer på vegne av Vegdirektoratet i saker som gjelder riksveger og på vegne av fylkeskommunen i saker som gjelder fylkesveger.

Følgende statlige forvaltningsbedrifter som er selvstendige rettssubjekter ved egen lov eller vedtak etter statsforetaksloven § 7, jf. § 1, faller i utgangspunktet ikke inn under statlige forvaltningsorganer, men av praktiske årsaker og reelle hensyn velger tinglysingsmyndigheten å behandle også disse som statlige forvaltningsorganer. Dette gjelder for eksempel Statskog SF, Opplysningsvesenets fond, Helseforetakene, Statnett SF, Statkraft SF, Statsbygg og lignende.

De som klart faller utenfor er typisk de som har gått inn under en av selskapsformene norsk lovgivning gir hjemmel for: AS, ASA, BA og lignende. Eksempler på slike er: Statoil, Telenor, Avinor, Mesta, Norsk Jernverk, Vinmonopolet og NRK.


Problemstilling nr. 2

Dersom Fylkesmannens opptrer på vegne av statlig myndighet, skal tinglysingen da automatisk legge til grunn at de har sin fullmakt til å representere staten i orden?

Dersom Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet eksempelvis har samtykket til slettelse av en heftelse om vernevedtak på vegne av staten, departement eller liknende, må tinglysingen legge til grunn at han har sin fullmakt i orden. Generelt kan det sies at tinglysingen skal legge til grunn at Fylkesmannen kan opptre på statens vegne i de saker Fylkesmannen selv mener seg berettiget til det.


Til toppen